Jeg går nesten vær dag i min egen verden, og tenker på deg.... Tenker alt for mye på deg i de heile tatt... Jeg klare ikke å la vær heller da. Savner den tiden vi hadde sammen... men jeg har alltid lagt det bak meg, men nå holder jeg på å sprekke for jeg tenker alt for masse på deg ... Hva skal jeg gjøre da? Kunne ønske at ting ikke gikk, så de gikk den gangen...
Har for det meste gitt opp kjærligheten... Den er bare oppskrytt!! Så jeg gidder ikke å leite etter den store kjærligheten mer... Den får heller komme til meg vist den vil de :P
Savner mormor og morfar... skulle virkelig ønske at dem levde enda:) menmen... var på grava dems i dag:) er det en gang jeg lare å grine, så er det da jeg er der.. Litt godt også jo:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar