Hmm...

Jeg skjønner ikke så mye av de som skjer i rundt meg lenger... Veit ikke ka som gjør de sånn, men egentli går alt bra med meg å i rundt meg... Og skulle egentli ha vært litt mær gla å lykkelig enn de jeg er nå. Men jeg klarer det ikke... Jeg skjønner det bare ikke! Jeg tenker ikke på noe spesielt ellers noe heller.... Nesten så jeg vuderer psykolog igjen. Hadde sikkert gjort noe med det hadde det ikke vært for at jeg er drit lei psykologan... Kanskje jeg skal prøve å snakke litt meir med Ingunn eller Arne. Hadde jeg sikkert gjort hadde det ikke vært for at dei snur og vende på alt! oppgitt....