No kanskje noen skjønner meg bedre....

Sitter på skolen og er ganske så dårlig... Veit ikke hvor mye av dagen jeg klarer... Jeg vil helst bare glemme ting, men jeg klarer det ikke! Så jeg vil prøve å skrive det ned...
Kanskje noen faktisk skjønner meg litt bedre no etter dette enn de gjorde før....

Grove trekk fra livet mitt...
Grunnen til at jeg faktisk bor i fosterhjem den dag i dag, er pga Pappa...
Det er egentlig ikke så mange som veit va jeg faktisk har vært igjenom... men tro meg når jeg sier at jeg har vært igjenom masse! To rettsaker, tilbakeførings saker å mye mye mer...
Men pappa har og er en stor drittsekk... Pappa han tror jeg ikke skjønner forskeld på kjærester og mindreårige... Jeg blei da misbrukt sexuelt, banka, div ting til.... Han sitter inne no i Bergen for Barneporno, banka opp ei hendikapet dame... Ho va vist dama hans...
Jeg skal i sommer til Bergen og besøke han, for og finne ut hvorfor han gjorde det han gjor! tviler egetlig på at han gir meg noen skikkelig grunn på det!
Livet mitt har ikke vært så utrolig lett for meg... Det har vært et marreritt heil greia.. Det er vel snart 10år siden jeg og min 2 søstre måtte flytte hjemmene ifra, jeg bodde nesten to år på barnehjemmet i Molde... Trstalia (tidligere kaldt symra) Var en utrolig koslig gjeng som bodde der, Har litt kontakt med ho som var min bestevennine der=) Desverre så har jeg ikke kontakt med resten..
Men etter jeg bodde der nesten to år so blei jeg flytten til verdens beste fosterfamilie... ut på Eide (Gjemnes) heilt perfekt å bo der... Men det funket ikke, bodde der i to år... savner den familien der...
Så blei jeg flyttet til Tomrefjorden, kjempe plasse, fikk meg en ny start der.... Barenevernet sa at jeg var voksen i forhold til alderen, men det var mye problemer med meg! Jeg sleit anske mye pga ting som hadde skjedd ticligere i livet! Til og med jeg sjøl har slitt mye med meg sjøl... Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har prøvd/vudert på det sterkeste og ta livet mitt... Jeg prøvde og ta livet mitt hverfall to ganger i løpet av bare tre år... Jeg tenker ofte disse tankene den dag i dag...
Livet mitt begynte og snu seg da jeg traff Lucas... de værte jo nesten to år... Jeg har den dag i dag sett hvor mye han har hjulpet meg den tiden vi var i lag... Jeg forandret meg stort den tiden vi blei i lag... Det gikk no ikke lenger... Men sånn er no livet... Det går sin gang, det går videre...
Så kom sommeren... Det var en tid jeg sleit nesten like mye igjen... Jeg kom meg på beina igjen og ordent opp sikkelig med vennen mine=) (ja jeg vimset litt rundt før jeg traff Dag Otto) Men så traff jeg Dag Otto, det var det beste som hadde skjedd meg, men jeg mistet litt vennen mine pga det... Det kan jeg no egentlig takke Ingunn for.... Har vist gjort store fram steg etter jeg blei i lag med han...

Så mamma syns du kan lese dett å faktisk tenke over om dette stemmer med det du sier... For nei, det gjør ikke det... Jeg har vel egentlig vært ganske snill med deg mamma... Jeg har passet på mine små snart like lenge som du har! Hmm... Hvorfor det?? JO, fordi at du ikke klarte det sjøl...
Sånn no veit dere litt mer om meg og mitt liv=)