hmmm....

Off... I morgen drar Dag Otto og blir vekke i ca 3uker. Hvordan skal jeg klare det?? Har virkelig ikke lyst at han skal dra...Er så utrolig redd for å miste deg!! Er egstlig til heile greia blitt. skjønner ikke det. Har for det meste glemt hva jeg skulle skrive jeg nå.
Har vært med gutten min siden fredag... skulle egentlig hjem i går, men fant ut at jeg ville vær her lengst mulig! skjøl om jeg kommer til å bli drept i kveld når jeg kommer hjem! Men siden dem ikke ville skjønne det, så får det bare vær! Har faktiskt mest lyst til å bare bli her, samme hva som skjer... Og jeg tror jeg har bestemt meg for at jeg kommer til og flytte inn til Dag Otto med en gang jeg fyller 18... Jeg orker ikke dette lenger! Er ganske lei av å bli behandla om en liten onge so faktisk ikke klare seg skjøl for alt i verden...
Er utrolig lei og forvirra... veit liksom ikke hva jeg skal gjøre lenger....
Men no huske jeg ikke noe mer jeg skulle skrive!

Hva skjer??

Hmm.... Ting forandre seg litt for fort synst jeg! Jeg vil at ting skal være sånn dei har vært heile tiden. Men når dine nærmeste ikke kan snakke med deg når du er med dem, så kan du virkelig lure... Sånn som jeg gjør nå! Hva gale he du gjort no?? Siden du ikke kan snakke med meg?! Jeg sitter rett at med deg og du snakker ikke i det heile tatt... Du virker så merklig i dag! Jeg har vært her en time uten neste et ord....

Hvor er den personen jeg vil være??

Off... No har jeg mer eller mindre møtt veggen psykisk tror jeg! Veit ikke hor mye mer jeg kan klare no... Er så forvirra å merklig at jeg ikke klare noe... Lure på hvor lenge jeg kan klare dette... Jeg vil vær den sterke personen jeg en gang var! No vil jeg bare vekk fra alt... Når jeg endelig får ting i livet mitt som er bra, så er det noe jeg mister! Og no er det at alt går feil vei for meg... Jeg orker ikke dette lenger... Er det virkelig ikke meingen at jeg skal ha noe bra i livet mitt?? Siden alt går feil vei for meg når jeg faktisk har det bra... Skjønner det ikke jeg! Men takk da...

ikke noe i livet mitt har egentli vært så bra så jeg egentlig har det no, mn det har bestemt seg for at jeg ska få det like dårlig som jeg har hadd det 17år av livet mitt! Har jeg ikke fått nokk?? Sorry!!

Skjer da??

Hva er det som skjer fortiden? Nesten så jeg begynner å bli redd jo... Skjønner ingen ting jeg?!? Men jeg får prøve og få de bra ned da... Ting forandre seg, ok heilt greit de... Men hvorfor vi? Er det ikke meiningen at vi skulle klare og holde sammen? Jeg kunne fint ha forandre det som har vært for at alt anna skal bli bedre! Men det virker som at du er sur på meg?! Jeg vil at alle i rundt meg ska være glad å ha det bra! Er det alle som har det sånn? kan noken svare meg heilt ærlig på det?! Tror nok at de fleste har komme til å svare noe de skjøl tror på uten og mene det... Vennskapet vårt betyr utrolig mye for meg, å det å ikke kunne gjør det jeg vill bare fordi at mener vi burde hate hverandre.... Det blir no gale at alle skal gå rundt å hate noen fordi at vi alle har vært ung å dum.. Jeg ksitter her å legger ut i hytt å pine... Det jeg prøver og si er at jeg er utrolig glad i deg og har ikke tenkt at det vi har skal forsvinne... Det vennskapet vi har nå er noe jeg har savna en stund, men det er vell bare sånn.... Sjøl om det er ting som irritere meg grønn, prøver jeg bare og ignorere det! Er ikke sikker på om dette blir så bra skreve som jeg hadde tenkt, men det får gå sin gang denne gangen også:)
Jeg er så utrolig glad i lille deg:) Håpe ting kan fortsette sånn:)